I dag har jeg lyst til å dele en historie som traff meg rett i hjertet. En historie jeg tilfeldig kom over på YouTube, og som fikk meg til å kjenne på hele følelsesregisteret. Fra fortvilelse til håp. Den minner oss på hvor skjør naturen er, men også hvor utrolig evne den har til å lege seg selv hvis vi gir den sjansen.

Langt sør i Stillehavet, på Antipodes Islands utenfor New Zealand, utspilte det seg en naturdramatikk som kunne vært hentet fra et eventyr. Et skipshavari på slutten av 1800-tallet brakte med seg blindpassasjerer i form av mus. Små, tilsynelatende uskyldige skapninger som fant veien i land og begynte å formere seg på øya. Slik mus kan gjøre.

Det høres kanskje banalt ut. Men musene gjorde det mus alltid gjør. De spiste. Først frø og planter. Etter hvert også insekter, fugleegg og til og med levende fugleunger. På bare noen tiår hadde naturens finstemte balanse blitt totalt forstyrret.

Albatrosser, som hadde hekket trygt i tusener av år, fikk plutselig en ny fiende. Flere insektarter ble helt borte. Planter klarte ikke å formere seg fordi frøene ble spist opp. Til og med øyas klima ble endret når vegetasjonen forsvant. Alt dette på grunn av en håndfull smågnagere, som fikk lov til å formere seg fritt uten naturlige fiender.

Antipodes, en øy som aldri hadde hatt landlevende pattedyr, var plutselig på randen av økologisk kollaps.

Musens formeringskraft – nesten uten grenser

For å forstå omfanget kan vi se på musens reproduksjon. Ifølge Store norske leksikon kan en hunn produsere 5–10 kull i året under gode forhold. Hun er drektig i bare 19–21 dager, får 3–12 unger per kull (oftest 5–6), og avkommet kan være kjønnsmodent allerede etter 5 uker.

Med slike forutsetninger kan to mus teoretisk bli til flere hundre tusen på ett år. Særlig på en øy uten naturlige fiender. Det er naturens egen oppskrift på et økosystem ute av balanse. (Se faktaboksen om husmus nederst i innlegget.)

Når mennesker setter fotavtrykk

Historien om musene på Antipodes er egentlig en historie om oss. En viktig påminnelse om at vår aktivitet alltid setter spor.

→ Et havari og noen blindpassasjerer, og en hel øys økosystem var truet.

Vi gjør det samme i dag, bare i større skala. Vi bygger stadig ned natur for å få dekket vårt umettelige behov for enten materielle goder eller høye forbruk av mat. Vi driver intensivt jordbruk som presser ut arter. Vi fisker mer enn havet rekker å bygge opp igjen. Og vi lever som om jordas ressurser er uendelige.

Plasten er et godt eksempel på forbruk. Siden 1950 har plastforbruket økt eksponensielt. 

Visste du at plast i hovedsak lages av fossil olje?

Materialet har mange fordeler. Den er lett, sterk, billig og beskyttende. Men de samme egenskapene gjør plast til et mareritt når den havner i naturen. Havner kanskje i magen på et dyr eller blir til mikroplast. Materialet brytes aldri helt ned. Blir bare mindre og mindre. Så utrolig vanskelig å bli kvitt.

Dersom vi ønsker en verden fri for plastforurensning, i tråd med ambisjonene til FNs miljøforsamling, må vi gjennomføre langt strengere og globalt koordinerte tiltak, sa OECDs generalsekretær Mathias Cormann.

I 2019 ble det produsert plast tilsvarende vekten av 35 000 Eiffeltårn !!!

OECD anslår at mengden plastavfall kan nesten tredobles innen 2060, der halvparten havner på deponi og under en femtedel resirkuleres. To tredjedeler av dette vil være engangsprodukter som emballasje, tekstiler og billige varer.

Og tenk litt over dette:

Innen 2050 kan den totale mengden plast i havet overstige mengden fisk.

Dette er årsaken til at jeg brenner for prinsippene bak sirkulær økonomi. Vi må tenke og planlegge mer i retning av å

♻️redusere ~ ombruke ~ gjenvinne ♻️

Vi må begynne å se på ressurser som sirkulerende. Ikke som noe vi bruker opp.

Million Dollar Mouse – et vanvittig prosjekt

Tilbake til øya Antipodes. Da forskere og naturforvaltere bestemte seg for å redde øya, ble året 2016 starten på et krevende prosjekt: Million Dollar Mouse project. Helikoptre, lokkemat med gift og en krevende logistikkøvelse i et av verdens mest værharde områder. De satte systematisk i gang arbeidet med å utrydde alle mus på øya.

Allerede et år etter aksjonen fikk de oppleve det fantastiske resultatet: Naturen begynte å puste ut. Fuglekolonier vokste tilbake, parakitter, sniper og pingviner. Hekkeplassene yrte snart av nytt liv og fuglesang. Insekter kunne igjen formere seg, og plantene vokste fram. Øya kunne på nytt blomstre etter mange år ute av balanse. Forskere oppdaget til og med arter som de ikke visste var forsvunnet. Økosystemet, som hadde vært på randen av kollaps, viste sin forbløffende evne til å reparere seg selv. Bare vi gir den muligheten!

I mars 2018 ble prosjektet erklært en suksess. Musene på øye var utryddet.

Hva kan vi lære av denne historien?

Vi kan velge å se dette som en kuriositet fra en øy langt unna. Eller vi kan se det som et speil. For historien om musene minner oss om at naturen både er sårbar og robust. Den kan bryte sammen når balansen forstyrres, men den kan også bygge seg opp igjen, hvis vi bare gir den plass.

På mange måter oppfører vi mennesker oss som musene på Antipodes. Vi bruker opp jordas ressurser bit for bit, uten å ta hensyn til andre arter eller til de som kommer etter oss. Ifølge organisasjonen Global Footprint Network hadde vi trengt minst 3,6 jordkloder dersom alle levde som oss nordmenn. Det sier litt om dimensjonene på vårt forbruk.

Restaurering av økosystemer er både dyrt og tidkrevende. Forebygging er langt enklere og rimeligere. Vi må derfor planlegge klokere, høste mer forsiktig, og samarbeide på naturens premisser. Begynne å se naturens goder som knappe ressurser, ikke som gratis råvarer vi kan bruke uten grenser.

Dette gjelder både oss som enkeltpersoner, som samfunn og som bedrifter. Alle innkjøp vi gjør setter spor – vårt fotavtrykk.

Mange føler seg fanget i en økonomisk modell som ble bestemt lenge før vi ble født. Jeg kjenner på det selv. Vi skylder ofte på “slik gjør vi det alltid” eller sammenligner oss med naboen som nettopp kjøpte nytt. Men sannheten er at når vi blir mer bevisste på våre valg og behov, kan vi redusere mye av det unødvendige forbruket.

Vi har alle et verktøy som kan hjelpe oss: nysgjerrighet. Hvis vi tør å gå litt motstrøms og stille oss selv noen spørsmål, kan vi begynne å endre:

• Hvordan kan jeg sette konkrete mål for å kutte innkjøp av engangsprodukter?
• Trenger vi virkelig denne tingen?
• Trenger vi å bruke plastemballasje på denne varen?
• Hvordan kan jeg redusere det totale emballasjeforbruket?
• Hvordan kan jeg samarbeide med leverandørene mine for å finne bedre løsninger?
• Hvor mange arter mister leveområder fordi jeg etterspør denne varen?

Dette er selve kjernen i sirkulære prinsipper: å bruke ressursene smartere, om igjen. Så lenge som mulig.

Ønsker du å lære hvordan bedriften din kan jobbe for å redusere avfall og sløse mindre?

Jeg har laget et enkelt og gratis nettkurs til deg: 

Få mer info her...

✨Et frø av håp

Antipodes Islands viser oss at det aldri er for sent. Naturen trenger ikke en “quick fix” fra oss. Den trenger først og fremst at vi slutter å presse den.

Se for deg et bål som nesten har sluknet. Det ser ut som bare kull og aske. Men under overflaten gløder det fortsatt. Alt som trengs er at vi legger på riktig brensel og beskytter det mot vinden. Sånn kan flammen ta seg opp igjen. Naturen er utrolig bare vi tar hensyn og samarbeider med den.

Historien om musene minner oss på én ting: Vi mennesker kan være problemet. Men vi kan også være løsningen. Og håpet lever, så lenge vi lærer av våre tabber.

Tusen takk for at du leste hele historien, og håper du likte den 💚Del den gjerne med en venn 💚

Beste hilsen

fra Cathrine

PS: Vil du dykke inn i kildene?

• Historien “the Million Dollar Mouse project” fortalt på youtube (25 minutter) https://youtu.be/bD9iiNraYBc?si=74dksLPIMZJ9obtX
• Eller dokumentaren på 20 min her: https://www.doc.govt.nz/our-work/eradicating-mice-from-antipodes-island/
• OECD (The Organisation for Economic Co-operation and Development) sin korte video om verdens plastutfordringer- https://www.youtube.com/watch?v=MAoBi9bK7c8
• OECD plastrapport: https://www.oecd.org/en/topics/plastics.html
• Artikkel: Global plastic waste set to almost triple by 2060, says OECD | OECD
• Artikkel: Oceans to have more plastics than fish by 2050: WEF - The Economic Times
• Store norske leksikon: https://snl.no/husmus 

Vi mennesker har alltid vært en del av naturen. Men i dag lever mange av oss som om vi står utenfor den – som om naturen er en ressursbank og søppeldunk, ikke et levende system vi selv er vevd inn i.

Resultatet ser vi i dag: Naturmangfoldet reduseres i alarmerende tempo, jord forringes, vannressurser tømmes og klimaet destabiliseres.

-The evolution of the planetary boundaries framework

Kilde: Azote for Stockholm Resilience Centre, Stockholm University. Based on Richardson et al. 2023, Steffen et al. 2015, and Rockström et al. 2009

Den økonomiske modellen vi er vant med gjennom 100 år, har gitt oss økonomisk vekst og gode levekår, men har også ført til rovdrift på jordas ressurser.

De globale utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi og industri var i 2024 vanvittige 37,4 milliarder tonn, ifølge en prognose fra Global Carbon Project. Siden 1960 har de globale CO2-utslippene økt hvert tiår, men i skiftende tempo.

En viktig påminnelse: Alle økonomiske aktiviteter krever energiforbrenning i en eller annen form og fører til klimagassutslipp!

• Kullsektoren står for 41 prosent 
• Olje står for 33 prosent
• Gass for 22 prosent
• Sementproduksjon for 4 prosent

Sier Al Gore så treffende i boka hans om klimafakta.

Men dette er ikke én enkelt nærings feil. Det er summen av hvordan vi har organisert økonomi, produksjon og forbruk – og hvordan næringer siden den første industrielle revolusjon har lagt beslag på naturens ressurser, og ofte uten naturens tålegrenser.

Summen av ulike næringer legger press på planetens tålegrenser

Vi snakker ofte om klimaendringer, men det er bare én av flere planetære grenser – naturens tåleevne – som nå er under alvorlig press. Biologisk mangfold, ferskvannstilgang, arealbruk og forurensning er noen av de andre grensene vi nå er i ferd med å overskride.

Aktiviteter og næringer som legger størst press på naturen inkluderer:

🔶Jordbruk og husdyrhold beslaglegger store arealer, driver avskoging og forringer jordsmonn og vannkvalitet. Våre husdyr utgjør hele 60 % av pattedyrbiomassen, mens kun 4 % er nå ville dyr.

🔶Skogbruk og utvinning av mineraler endrer landskap og ødelegger økosystemer, også i Norge.

🔶Fiske og havbruk påvirker marine økosystemer og presser arter mot kollaps. Overfiske, bunndragning og oppdrettsforurensning er noen av de mest alvorlige utfordringene.

🔶Bygg, infrastruktur og vareflyt beslaglegger arealer, fragmenterer natur, forsegler jord og bidrar til utslipp og avrenning.

🔶Handel og service påvirker ressursbruk gjennom innkjøp, emballasje, transport og forbruksmønstre. Hver vare og tjeneste har et fotavtrykk på naturen – lokalt og globalt.

🔶Masseturisme og rekreasjon sliter sårbare områder, fører til forsøpling og forstyrrelse av dyreliv, og krever ofte utbygging av vei, vann og avløp.

Alle disse aktivitetene bidrar til verdiskaping – men måten vi driver dem på i dag, er ikke forenlig med et bærekraftig livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Tenk litt på dette: på bare noen få generasjoner har vi forandret jordoverflaten, atmosfæren og havet i et tempo naturen aldri har opplevd før. Vi er én art blant kanskje ti millioner – og likevel legger vi beslag på det meste av jordas areal og ressurser. Menneskers samlede kroppsvekt utgjør nå 36 % av all biomasse hos pattedyr.

Hvorfor ser vi ikke konsekvensene?

Hvordan har vi kommet dit at dette skjer i så stort omfang – uten at vi stopper opp? Ett svar ligger i vår mentale frakobling fra naturen.

Vi har bygd byer, teknologi og globale systemer som gjør at mange aldri ser hvor ressursene kommer fra – eller hvor avfallet havner. Vi ser ikke lenger skogen som blir borte for plantasjer med soya eller omfanget av gruvedrift i en evig søken etter ettertraktede jordmetaller. Vi kjenner ikke havets smerte når det tømmes for fisk og fylles med plast. Men vi er mange som nå begynner å både se og merke konsekvensene som bobler til overflaten.

Naturen har blitt gjort usynlig for folk flest – og dermed også de økologiske konsekvensene av våre handlinger. Virkningene dukker gjerne opp etter at skaden allerede har skjedd.

Noe som er forunderlig med det hele er at vi vet at opprydning gjerne er mer kostbart en forebygging.

Rotårsaken: Naturens verdi er fortsatt ikke synlig i dagens økonomi

Dagens økonomiske systemer måler fortsatt suksess i vekst og volum – ikke i bevaring av livsgrunnlag. Naturens verdi finnes sjelden i budsjetter, investeringer eller strategier. Dermed blir det nærmest “gratis” å forbruke natur, mens det ofte oppleves som “dyrt” å ta vare på den.

Men bildet er i ferd med å endre seg. Med nye krav i regnskapsloven og utviklingen av bærekraftsrapportering, må virksomheter i økende grad synliggjøre hvordan deres aktivitet påvirker miljø, klima, økonomi og sosiale forhold. Rapporteringen omfatter i første omgang store foretak, men fordi de må dokumentere hele verdikjeden, vil også små og mellomstore bedrifter bli berørt.

Dette betyr at naturens verdi gradvis trekkes inn i økonomiske beslutninger. For mange virksomheter vil dette være en ny øvelse – men også en mulighet til å bygge konkurransekraft ved å ligge i forkant.

Hva kan vi gjøre?

Det første steget er å anerkjenne sammenhengen mellom økonomi, næringsliv og natur – og se at alle næringer har ansvar, men også muligheter.

Her er noen veier fremover:

🌱 Reparere relasjonen til naturen – det handler om mer enn tall og rapporter. Vi må gjenvinne forståelsen av at naturen ikke er “der ute”, men selve livsgrunnlaget for både samfunn og næringsliv.

♻️ Skifte til mer sirkulære og regenerative forretningsmodeller – bruke ressurser smartere, redusere svinn, ta vare på materialer lengst mulig og gjenopprette det vi har forringet.

📊 Nye krav til rapportering – med de nye reglene i regnskapsloven (§§ 1-2a og 2-3) innføres bærekraftsrapportering trinnvis. Dette gjelder i første omgang store foretak, børsnoterte små og mellomstore foretak, samt finansforetak. Men: fordi selskapene må rapportere på hele verdikjeden, vil også mindre virksomheter måtte levere informasjon. Så, selv om du ikke er direkte rapporteringspliktig, vil du kunne oppleve at større selskaper og finansinstitusjoner etterspør denne informasjonen fra deg – både om leverandørkjeder, innkjøp og tjenester.

🌍 Gjør naturens verdi synlig i beslutninger – vurder investeringer, innkjøp og drift ikke bare ut fra økonomi, men også i lys av effekten på natur, klima og mennesker – samfunnsansvar i praksis.

🧡 Naturen som medspiller, ikke motstander

Dette handler ikke om å stoppe all verdiskaping – det handler om å endre hvordan vi skaper verdi. Når vi gjenoppretter forbindelsen til naturen og forstår hvordan vi påvirker den, åpner det seg nye løsninger som er bedre både for økonomien og økosystemene.

Naturens tålegrenser er ikke grenser for vekst, men rammer for liv. Hvis vi lærer å jobbe innenfor dem, kan vi skape et samfunn som blomstrer – i balanse med alt liv vi deler kloden med.

Tusen takk for at du leste helt hit. Jeg håper dette ga deg motivasjon til å reflektere over hvordan akkurat din virksomhet kan bidra til en mer bærekraftig fremtid – for både dagens og kommende generasjoner.

Her får du en invitasjon til refleksjon:

Tenk over følgende tre spørsmål:

1. Ressurser og avfall: Hvilke naturressurser er virksomheten din mest avhengig av, og hvor oppstår mest avfall eller belastning?
2. Verdikjede: Hvem i leverandørkjeden påvirker naturen mest, og hvordan kan du samarbeide for å redusere fotavtrykket?
3. Muligheter: Hvilke konkrete tiltak kan du gjøre allerede nå for å bruke ressurser smartere, redusere svinn eller synliggjøre naturverdien i beslutninger?

💡 Bruk disse spørsmålene som et utgangspunkt for å vurdere små og konkrete endringer som gjør bedriften mer bærekraftig – og som samtidig kan gi økonomiske og strategiske fordeler.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Cathrine 💚

Anbefalte kilder og lesestoff:

• Verden på vippepunktet, Dag O. Hessen, 2020 og ENERGI OG KLIMA
•  Finansdepartementet: Bærekraftsrapportering (regjeringen.no).
• The planetary boundaries

Har du hørt om de løse steinene på havets bunn, de som ligger der som sovende skatter på flere tusen meters dyp? De kalles mangan-noduler, og ser ut som poteter. Ikke særlig spektakulære ved første øyekast – men de har brukt millioner av år på å vokse seg bare noen få centimeter store. Lag for lag har sjøvannet avsatt metaller som kobolt, nikkel og mangan på overflaten. Nodulene fungerer som hjem for mikroorganismer – og noen av disse livsformene kan til og med produsere oksygen. I mørket. På havets bunn.

Men nå står disse økosystemene i fare. Ikke på grunn av naturens luner, men på grunn av oss mennesker – vår hunger etter metaller til den grønne omstillingen. Japan har varslet at de vil starte testutvinning av sjeldne jordarter fra dyphavsleire allerede neste år. Norge har nylig vedtatt å åpne for gruvedrift på havbunnen. Flere aktører står klare. Spørsmålet er: Har vi egentlig råd til dette – i et klimaperspektiv, og i et økologisk perspektiv?

Livet i mørket – mer sårbart enn vi aner

I dyphavet finnes det liv vi ennå ikke visste eksisterte. Forskere har funnet ormer, snegler og larver under steiner på 2500 meters dyp – i områder vi trodde var tomme. Nodulene og de hydrotermale ventilene huser unike livsformer som bare finnes der. Når maskiner skraper havbunnen ren, ødelegges ikke bare metallsamlinger – vi mister hele økosystemer. Oksygenproduserende bakterier forsvinner, og sedimenter som virvles opp kan sveve i vannmassene og skade korallrev, gyteplasser og fisk langt unna selve inngrepsområdet.

Og hvem vet hva vi ødelegger? Kunnskapshullene er fortsatt enorme. Dyphavet er fortsatt mer ukjent enn månen.

Hvem eier egentlig havbunnen?

Dyphavet regnes som menneskehetens felles arv. Det betyr at ingen enkelt nasjon har rett til å forsyne seg som de vil. FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) fastslår at internasjonale havområder skal komme hele verden til gode. Likevel er det nå en kamp om kontroll, utvinning og markedsandeler – drevet frem av ønsket om å skaffe seg tilgang til såkalte "kritiske råmaterialer" for det grønne skiftet.

Er det virkelig verdt å ofre det ukjente livet i dyphavet – for metaller vi allerede har i kretsløpet?

Nei – vi må heller begynne å tenke sirkulært.

Norge er bare 2 % sirkulær – til tross for at vi er mestre i avfallshåndtering. Det finnes nemlig en vei videre som både tar vare på naturen og sikrer overgangen til fornybar energi.

Her er tre gode grunner til hvorfor vi må satse helhetlig på en sirkulær økonomi i stedet for å grave oss dypere inn i økologisk gjeld:

1. Vi har allerede utvunnet nok – det handler om å bruke ressursene smartere

I dag finnes store mengder metaller og verdifulle materialer allerede i omløp – men altfor lite blir gjenvunnet. Det meste av de sjeldne jordartsmetallene gjenvinnes faktisk ikke. Globalt er tallet under én prosent.

I bygg og anlegg ser vi at komponenter som kabelstiger, sikringsskap og lysarmaturer ofte kastes, selv om mye kunne vært gjenbrukt eller materialgjenvunnet. Mye havner på i restavfall og på deponi. Knappe ressurser som gull, sølv, palladium og sjeldne jordartsmetaller går tapt. Også i forbrukerelektronikk, kabler og elbilbatterier ligger det store mengder metaller som kunne fått nytt liv. Dette er ikke bare et miljøproblem, men også et økonomisk tap. Prosjekter i regi av blant andre RENAS – støttet av ENOVA – viser at løsninger finnes, men systemene må rigges bedre for gjenbruk og sirkularitet.

Å hente opp nye ressurser fra havbunnen, når vi lar de vi allerede har gå til spille på land, gir like lite mening som å tappe et vannmagasin uten å ha bygget røranlegget som skal frakte vannet dit det trengs.

2. Teknologiutviklingen endrer behovet for nye ressurser

Det grønne skiftet utvikler seg raskt – og teknologien med det. Mange nye batterier, som litium-jern-fosfat-batterier, trenger ikke kobolt, og deres markedsandel er i sterk vekst. Innen 2030 kan over halvparten av verdens batterier være koboltfrie. Det svekker argumentet for å hente nettopp kobolt og sjeldne metaller fra dyphavet.

Samtidig utvikles det avansert teknologi for å hente ut metaller fra gamle produkter, byggeavfall og brukt elektronikk. I stedet for å investere milliarder i risikofylt dyphavsgruvedrift, bør vi satse på «urban mining» – altså å hente ut verdier fra det vi allerede har produsert.

Fremtidens råvarer ligger ikke i havbunnen – de finnes allerede i skuffer, containere, rivningsprosjekter og gamle deponier.

3. En sirkulær økonomi gir nye jobber og tryggere verdikjeder

Sirkulære forretningsmodeller gir ikke bare miljøgevinster – de skaper også økonomisk og sosial verdi. Reparasjon, gjenvinning, ombruk og delingstjenester gir grunnlag for nye arbeidsplasser over hele landet, både i byer og distrikter.

For bedrifter gir dette muligheter til å bli mindre avhengig av ustabile og miljøbelastende forsyningskjeder. Lokale ressurser kan utnyttes bedre – og konkurransekraften styrkes.

En sirkulær økonomi handler om å bruke det vi har på nytt, om og om igjen – og samtidig ta vare på naturen og fremtidige generasjoner.

Så hva velger du?

Skal vi fortsette å grave oss dypere ned i gamle vaner, og åpne sårbare økosystemer for storskala industri før vi forstår hva vi risikerer å miste? Eller skal vi bruke muligheten vi har nå til å tenke nytt – og helhetlig?

Dyphavsgruvedrift fremstår som en fristende snarvei til metaller for grønn teknologi. Men det er i realiteten en blindvei, en kortsiktig løsning som risikerer å påføre oss langsiktig skade.

Sirkulær økonomi er kanskje ikke den enkleste veien, men den tar bedre hensyn til både klima, natur og fremtidige generasjoner.

Vi trenger en omstilling – men vi trenger ikke å ødelegge mer natur for å få det til. La oss utvikle, ikke utvinne. Norge er faktisk bare 2 % sirkulær og potensialet til å øke gjenvinningsgraden er enorm. Les et tidligere blogginnlegg om flere sirkulære muligheter her. 

Vil du lære mer om hvordan din virksomhet kan ta steget mot en mer sirkulær og mer ansvarlig forretningsmodell? Følg bloggen videre – og del gjerne dine tanker og refleksjoner meg på epost: post@biebærekraft.no.

Framtiden formes av valgene vi tar i dag!

Møt dagen med dette perspektivskifte

I møte med alt som haster, kan det være godt å minne seg selv på dette:

1. Naturen er en gave, ikke en utømmelig ressurs.
2. Ombruk og gjenbruk handler om respekt – for materialer, mennesker og kommende generasjoner.
3. Lykken ligger i å skape noe med mening – ikke å produsere mer av det unyttige.

Trenger du tips og ideer til hvordan du kan komme i gang i din bedrift? Da kan du gjerne ta kontakt for en uforpliktende prat!

• Her kan du enkelt avtale tid med meg:)

Beste og sirkulære hilsen fra

Cathrine🌿

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for tips & muligheter for bedriftens sirkulære framtid!

PS: Klikk her om du vil lese et ekstra notat om tema!

Aktuelle kilder: 

• snl.no/manganknoller 
• Manganknoller på norsk 
• WWF.no
• Oceanographicmagazine.com
• RENAS - ønsker strengere gjenvinningskrav
• RENAS - EE-avfall og ombruksprosjekt i byggebransjen

Har du mulighet å gi noen minutter av din dyrebare tid?

Jeg vil gjerne lære mer om hva du tenker: Jeg har laget et kort skjema med tre spørsmål. Jeg setter utrolig pris på få klarhet i hva dere strever med i bedriften. Her er en lenke til skjema.

I dag, 5. juni markerer vi Verdens miljødag, med et tydelig og alvorlig budskap fra FNs generalsekretær António Guterres:

«Plastforurensning kveler planeten vår – den skader økosystemer, menneskers helse og klimaet.»

Plast finnes nå overalt – i havet, i jorda, i luften og i våre egne kropper. Dette er ikke bare et miljøproblem. Det er et systemproblem.

Men vi har også løsninger. Og bedrifter som din spiller en nøkkelrolle.

Hva kan din virksomhet gjøre?

Det handler ikke bare om å kutte plast – men å endre måten vi tenker ressurser på. Her er noen skritt du kan ta mot en mer sirkulær praksis:

• Kartlegg plastbruken i verdikjeden. Hvor brukes det mest, og hvor er det mulig å kutte?
• Bytt ut engangsplast med gjenbruksløsninger. Fra emballasje til kontorrekvisita – små grep teller.
• Samarbeid med leverandører og kunder for å skape mer sirkulære løsninger.
• Tenk hele livsløpet. Kan produktene repareres, resirkuleres eller designes for gjentatt bruk?
• Engasjer de ansatte. Bevissthet og små tiltak i hverdagen gjør en stor forskjell over tid.

Hvorfor sirkulær økonomi?

Sirkulærøkonomi handler om å holde ressursene i kretsløp så lenge som mulig – og samtidig skape verdi, effektivitet og konkurransekraft.

I stedet for å være en del av plastproblemet, kan du bli en del av løsningen – på måter som også gagner virksomheten din.

Hva nå?

🌱 Bruk denne dagen til å starte samtalen internt:

Hvordan kan vi bidra til mindre plast og mer sirkulær praksis?

💬 Og om du trenger innspill, sparring eller verktøy til å komme i gang – ta gjerne kontakt. Sammen kan vi finne løsninger som både styrker bærekraften og bunnlinjen.

La oss ta ansvar – og bruke denne dagen som en start, ikke et symbol.

Med håp om handling,

Beste hilsen

Cathrine

For en renere framtid – med sirkulær retning 🌿

PS: Her kan du se den korte appellen fra António Guterres, Generalsekretæren for FN

hvordan finner du helheten i et polariserende mediebilde?

...og hva det har med sirkulær økonomi å gjøre

I en tid hvor nyhetene kommer som bølger vi knapt rekker å reise oss fra, er det lett å føle seg overveldet. Historier som skaper frykt, sinne eller sorg får størst plass i overskriftene. Konflikter og kriser dominerer nyhetsbildet – og det vi tror er hele bildet, er ofte bare et utsnitt.

Men hva skjer med oss når vi mates med fragmenter i stedet for sammenhenger? Når algoritmene former virkelighetsoppfatningen vår, og vi kommuniserer forbi hverandre i stedet for med hverandre?

Jeg tror vi trenger å snakke mer om det. Ikke bare for å forstå verden – men for å forstå hverandre. Og i denne samtalen har sirkulær økonomi mer å bidra med enn du kanskje tror.

🔄 Fragmentert informasjon, lineær logikk

Mye av nyhetsformidlingen i dag er bygget på det vi kan kalle en lineær logikk: problem – reaksjon – overskrift – ny sak – videre. Dette speiler også den lineære økonomien: ta, bruk, kast. Vi ser på hendelser isolert, uten å spørre hvordan de henger sammen med hverandre – eller med det som kom før.

Men akkurat som vi ikke kan løse klimakrisen med én teknologisk løsning, kan vi heller ikke forstå samfunnets utvikling gjennom enkeltsaker. Vi trenger en sirkel av innsikt, hvor årsaker og virkninger, mennesker og miljø, økonomi og etikk ses i sammenheng.

🌍 Sirkulær økonomi er et helhetlig tankesett

Sirkulær økonomi handler ikke bare om avfall og resirkulering. Det handler om å forstå hele kretsløpet – fra råvareutvinning til sluttbruk – og stille spørsmål som:

• Hvorfor bruker vi ressursene slik vi gjør?
• Hvilke systemer skaper sløsing?
• Hvordan kan vi designe for å unngå problemet i utgangspunktet?

Den samme tankegangen trenger vi i måten vi forholder oss til informasjon, nyheter og samfunnsdebatt. I stedet for å hoppe fra sak til sak, kan vi trene oss på å stille mer sirkulære spørsmål:

👉 Hva er rotårsaken?

👉 Hvilke sammenhenger overser vi?

👉 Hvordan påvirker dette naturen, menneskene og økonomien – samtidig?

Fem metoder vi kan bruke til å forstå mer – og reagere mindre

1. Oppsøk slow news – og systemforståelse

Se etter medier og innhold som forklarer hvordan ting henger sammen. Løsninger kommer sjelden fra enkle svar, men fra dypere forståelse.

2. Still deg selv "helhetsspørsmålet"

Når du leser nyheter eller deltar i debatter: Hva er det langsiktige perspektivet? Er dette bærekraftig, eller en kortsiktig løsning som skyver problemet videre?

3. Tenk sirkel – også i kommunikasjonen

I en polariserende debatt er det fristende å «kaste meningene» sine og gå videre. Men hva om vi heller prøver å gjenbruke – å lytte, stille spørsmål og bygge videre på andres innsikt?

4. Lær av naturen

Sirkulær økonomi er inspirert av naturens egne kretsløp. Ingenting går til spille – alt har en funksjon. Kan vi bruke det samme prinsippet i samfunnsdebatten? Der også "motpartens" erfaring har verdi?

5. Bygg mentale ressurssirkler

Akkurat som vi vil at produkter og materialer skal ha lang levetid og gjenbrukes, kan vi gjøre det samme med kunnskap: sirkulere gode ideer, dele innsikt og skape dialog på tvers av meninger og fagfelt.

♾️Å tenke sirkulært er å tenke helhetlig – også som samfunnsborger

Når vi trener blikket for sammenhenger, blir det lettere å skille mellom ekte innsikt og støy. Når vi velger å se verden fra flere vinkler, gjør vi ikke bare oss selv klokere – vi bygger også broer.

Da blir vi ikke bare bedre informerte – vi blir også bedre rustet til å bidra til de store omstillingene vi står overfor. For samfunnet trenger ikke mer skriking. Det trenger mer forståelse. Mer nysgjerrighet. Og mer mot til å være i det som er sammensatt.

For sirkulær økonomi handler ikke bare om hvordan vi designer produkter – det handler om hvordan vi forstår verden. Og verden trenger flere som er villige til å tenke helhetlig, nysgjerrig og bærekraftig.

Så neste gang nyhetene føles overveldende, ta et skritt tilbake. Spør hva som egentlig ligger bak. Og husk at helhet sjelden finnes i ett klikk – men i viljen til å se mer.

Sirkulær hilsen

-Cathrine💚

For mange føles mandag som ukas tyngste dag. Kanskje du kjenner deg igjen – den litt seige overgangen fra helgemodus til hverdagsfokus. Men hva om vi snur litt på det? Hva om mandagen får ny betydning – som en mulighet til å restarte både tankesett og handlinger?

La oss starte uka med noen spørsmål:

• Hva kan vi gjøre litt mer sirkulært i vår bedrift denne uken?
• Hvilke grep gir oss oppdrift i urolige tider?

I en verden preget av klimakrise, ressursknapphet og geopolitiske spenninger, er det lett å kjenne på bekymring og avmakt. Samtidig er det kanskje nettopp i slike tider vi trenger nye måter å tenke verdiskaping på. En retning der ressurseffektivitet, samarbeid og gjenvinning ikke bare er idealer, men nødvendige verktøy for fremtidig bærekraft og konkurransekraft.

Den store Sirkulærkonferansen – et håpefullt dykk i fremtidens løsninger

Forrige uke deltok jeg på Den store Sirkulærkonferansen i Asker (7.–8. mai). En samling som samlet engasjerte aktører fra næringsliv, offentlig sektor, akademia og politikk – alle med et felles mål: Å akselerere overgangen til en sirkulær økonomi.

To store tema sto i sentrum:

• Kampen om ressursene
• Naturen som ramme for all verdiskaping

Ordfører Lene Conradi åpnet konferansen med en kraftfull opplysning: Asker kommune har lenge hatt høye målsettinger og tydelige krav til innkjøp. Nå bærer det frukter i form av reduserte kostnader, forbruk og utslipp. Hun kunne vise til at kommunen nå kjøper under 1 % nye varer. Det viser at endring er mulig – og at kommuner kan gå foran som foregangsaktører. Hurra!

Her er noen innsikter jeg tar med meg videre:

Sirkulærøkonomi = geopolitisk trygghet

I en urolig verden er tilgangen på materialer ikke lenger en selvfølge. Sirkulærøkonomien gir oss verktøy for å redusere avhengigheten av importerte råvarer.

• Anja Ronesen (RENAS) viste til en ny metode for å hente ut metaller fra gamle kretskort – med stort potensial for gjenbruk av knappe ressurser.
• Hun pekte også på hvordan produsentansvarsordninger gir verdifulle muligheter som i dag utnyttes altfor lite.

Politikk som mulighet – ikke bare begrensning

Panelsamtalene viste at rammebetingelser må på plass for at den sirkulære omstillingen skal skyte fart – særlig innen byggenæringen.

• Vi trenger økonomiske insentiver, justerte regelverk og bedre fordeling av risiko ved bruk av brukte materialer.
• Det handler om både gulrot og pisk – men mest av alt om mot til å endre gamle vaner.

Norge er bare 2 % sirkulær

Circular Norway presenterte den nyeste Circularity Gap Report 2025:

• Bare 2 % av Norges økonomi er sirkulær.
• Hele 77 % av vårt materialfotavtrykk skjer utenfor landets grenser – særlig i Asia og Stillehavsregionen.

Dette er tankevekkende tall – og en kraftig påminnelse om at vi ikke kan outsource vårt ansvar. Derfor var det inspirerende å høre på de som ikke bare snakker om endring – men som faktisk gjør noe. Her er to av de:

• Elin Bergman i Cradlenet pekte på at det kastes 35 millioner lastepaller årlig i Sverige – et enormt uutnyttet ressursgrunnlag.
• Finanssektoren er også i bevegelse, med grønne lån og løsninger som belønner sirkulære investeringer.

Vi må flytte på hjernen

Flere innlegg pekte mot systemendring: Vi må både endre systemer og måten vi tenker på.

Svein Gunnar Kjøde (UiO) sa det godt: "Fossefallsmetoden fungerer ikke i en kompleks verden." Vi trenger systemendringer som utvikles nedenfra og opp – med fleksibilitet og læring underveis.

Det som måles – blir gjort

Gode intensjoner er viktige. Men fremgang krever at vi måler og følger opp.

Skal vi lykkes med den sirkulære omstillingen, må vi ha indikatorer og måleparametere som faktisk brukes. Spørsmålet er: Klarer vi dette uten lovpålagte krav om rapportering?

Seks inspirerende og innovative og sirkulære aktører

Flere inspirerende bedrifter deltok på konferansen for å dele sine sirkulære løsninger. Her vil jeg trekke frem seks aktører som på hver sin måte peker ut en retning for hvordan fremtidens næringsliv kan se ut:

Demp – mycelium som lyd og løsning

Demp er en innovativ oppstartsbedrift som utvikler lydpaneler laget av myceliumskompositt – den vegetative delen av sopp. Panelene gir både effektiv støydemping og et estetisk løft i rommet, samtidig som de ivaretar miljøet. Produktet er ifølge bedriften 100 % biologisk nedbrytbart, og inngår derfor naturlig i en sirkulær livssyklus. Dette er et godt eksempel på hvordan biobaserte materialer kan kombineres med funksjon og form.

3stepIT – IT som tjeneste, ikke eiendel

Har du vurdert å leie IT-utstyr fremfor å kjøpe? 3stepIT tilbyr en tjenestemodell for bedrifter, hvor IT-utstyr sirkulerer gjennom utleie, gjenbruk og resirkulering. Dette er sirkulær økonomi i praksis. De minner om at elektronisk avfall er verdens raskest voksende avfallstype, og kan nå 65,3 millioner tonn innen 2025. I tillegg anslås det at IKT-sektoren vil stå for 14 % av verdens klimagassutslipp innen 2040. Med tjenester som forlenger utstyrets levetid og kutter CO₂-utslipp, er 3stepIT et relevant svar på både økonomiske og miljømessige utfordringer. Ved å tilby utleie av IT-utstyr som tjeneste, reduserer 3stepIT både avfall og utslipp – samtidig som kundene får tilgang til oppdatert teknologi til lavere kostnad og risiko.

Sirken – Sirkulær plattform for byggebransjen

Sirken er en norsk teknologibedrift som har utviklet en digital plattform for ombruk av byggematerialer. De har mål om å være Norges største digitale markedsplass for ombruk av byggematerialer. Sirken kobler byggevareprodusenter, entreprenører og eiendomsutviklere i et effektivt kretsløp for gjenbruk. Med selvbetjente, digitale ombrukssentraler gjør de det enkelt å registrere, kjøpe og selge overskuddsmaterialer, og legger til rette for at byggebransjen skal kunne møte EU-krav for ressurshåndtering, redusere avfall og dokumentere CO₂-besparelser. Sirken viser hvordan digitalisering kan være en drivkraft for en mer sirkulær byggenæring, og gjør det enklere å redusere avfall, dokumentere CO₂-besparelser og skape verdi i hele verdikjeden. 

EVIGR – Evige blomster med lavere fotavtrykk

EVIGR tilbyr naturlige, langvarige blomster dyrket der plantene trives naturlig – og transportert med båt i stedet for fly, noe som reduserer CO₂-utslipp med hele 99,5 %. Deres løsning utfordrer ideen om at «kortreist alltid er best», og viser at klimatilpasset produksjon er viktigere enn geografisk nærhet. Gjennom bioteknologiske metoder forlenges blomstenees holdbarhet uten bruk av plast eller giftstoffer. Blomstene er allergivennlige og posisjoneres som et kostnadseffektivt og miljøvennlig alternativ til tradisjonelle blomsterløsninger for næringslivet.

Staaltro – Ombruk av stål, ett trinn om gangen

Staaltro retter søkelyset mot enorme mengder ubrukt stål i byggeprosjekter, og fremmer ombruk som et klimavennlig alternativ til energikrevende resirkulering. Et første satsingsområde er kabelstiger, som i dag ofte kastes til tross for at de kan gjenbrukes i nye prosjekter. Ombruk av stål reduserer både kostnader og klimagassutslipp betraktelig, og Staaltro viser hvordan selv en liten del av byggenæringen kan ha stor innvirkning når ressursene får nytt liv.

Hydromagic Farms vil utfordre dagens matsystem

Hydromagic Farms ønsker å revolusjonere måten vi produserer og forbruker mat på i Norge – med mål om å styrke matsikkerheten og redusere avhengigheten av importert frukt og grønt, som i dag utgjør hele to tredjedeler av vårt konsum av salat og jordbær. Ved hjelp av bioteknologi og sirkulær bioøkonomi satser de på helårig innendørs matproduksjon – helt uten bruk av plantevernmidler og med gjenbruk av alle ressurser. Deres unike system kombinerer oppdrett av ørret i lukkede, medisinfrie anlegg med dyrking av grønnsaker og bær på biologisk fiskegjødsel. Energi og næringsstoffer gjenvinnes gjennom biogassproduksjon, og alt skjer med tanke på lavt arealforbruk – blant annet ved å ta i bruk nedlagte gårdsbruk og gartnerier. Gjennom konseptet "Farming as a Service" tilbyr de mat som en tjeneste, der kunden kun betaler for det som faktisk brukes, mens overskudd returneres og inngår i produksjonen på nytt. Dette reduserer svinn og kostnader, og skaper en ny relasjon mellom produsent og kunde – der samarbeid, kvalitet og ressursutnyttelse står i sentrum.

Med denne tjenestebaserte og sirkulære tilnærmingen vant de pitchekonkurransen under Sirkulærkonferansen 2025.

Hva med deg?

Har du og din bedrift gjort noen sirkulære grep i det siste? Endret rutiner, testet ut nye konsepter, inngått samarbeid med aktører som tenker annerledes?

Små steg teller. Hver mandag er en ny mulighet til å starte i riktig retning.

Til slutt: Et lite perspektivskifte

I møte med alt som haster, kan det være godt å minne seg selv på dette:

1. Naturen er en gave, ikke en utømmelig ressurs.
2. Ombruk og gjenbruk handler om respekt – for materialer, mennesker og kommende generasjoner.
3. Lykken ligger i å skape noe med mening – ikke å produsere mer av det unyttige.

Trenger du tips og ideer til hvordan du kan komme i gang i din bedrift? Da kan du gjerne ta kontakt for en uforpliktende prat!

-Her kan du enkelt avtale tid med meg:)

Kan du  gi meg noen minutter av din dyrebare tid?

Jeg vil gjerne lære mer om hva du tenker: Jeg har laget et kort skjema med tre spørsmål. Jeg setter utrolig pris på få klarhet i hva dere strever med i bedriften. Her er en lenke til skjema.

Beste hilsen

Cathrine🌿

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for tips & løsninger for bedriftens sirkulære framtid!

PS1: Hva er Den store Sirkulærkonferansen?

Konferansen er arrangert av Norsk senter for sirkulær økonomi, KS og Asker kommune, i samarbeid med en rekke partnere. Den fungerer som en viktig møteplass for aktører som jobber med – eller er nysgjerrige på – sirkulær økonomi. Her deles erfaringer, praktiske verktøy og løsninger som kan gjøre fremtidens verdikjeder både mer robuste og bærekraftige. Les mer om konferansen her.

PS2: Vil du lære fra aktørenes sirkulære satsinger? Da kan du finne mer informasjon på deres egne kanaler via lenkene under her:

Demp – mycelium som lyd og løsning

3stepIT – IT som tjeneste, ikke eiendel

Sirken – Sirkulær plattform for byggebransjen

EVIGR – Evige blomster med lavere fotavtrykk

Staaltro – Ombruk av stål, ett trinn om gangen

Hydromagic Farms vil utfordre dagens matsystem

I disse dager er det vanskelig å ikke merke hva som skjer rundt oss. Temperaturen i havet og på land når nye høyder, korallrev blekner og dør. Værmønstrene er i endring, og menneskeskapt forbrenning av karbon har skylden.

Det kan være overveldende. Og samtidig er det akkurat dette som gjør bærekraft og ansvarlighet så viktig nå – både for oss som mennesker og for virksomhetene vi driver.

Jeg vet at du – som meg – ønsker å bidra positivt. Men hvordan gjør vi det i en verden som fortsatt er skrudd sammen for overforbruk og kortsiktig gevinst?

Det føles litt som å stå i et hus som brenner – og prøve å slukke flammene med blomsterkanne.

Vi kjenner varmen. Røyken siver inn gjennom sprekkene. Noe haster. Men i stedet for å endre strukturen, pusser vi litt på fasaden, vanner en plante i hjørnet og håper det holder.

Og det er nettopp her bærekraftsparadokset treffer oss.

Vi ønsker å være “grønne” og ansvarlige, men opererer fortsatt i en økonomi som er grunnleggende grå. Og noen ganger, i jakten på å fremstå bærekraftige, ender vi opp i grønnvaskingens farvann – ofte uten å ville det.

Circularity Gap Report Norway 2025: En realitetsorientering

I dag, 24. april, ble Circularity Gap Report Norway 2025 lansert. Og beklagelig nok:

👉 Norge er fortsatt bare 2 % sirkulært.

Til tross for økt bruk av sekundære materialer, vokser vårt totale materialforbruk – hovedsakelig gjennom import. Klima- og miljøbelastningen fra vårt forbruk skyves ut av landet, mens vi samtidig gjør oss mer sårbare for forstyrrelser i globale verdikjeder. Dette skjer i en tid med økende geopolitisk uro og handelskonflikter.

«Vi blir mer avhengig av globale verdikjeder, og dette gir grunn til å rope varsko,» sier Alexander Christiansen i Circular Norway.

Rapporten viser at Norges materialfotavtrykk har økt med 6 % på få år – fra 197 til 208 millioner tonn. 77 % av dette er importert. Og hele 71 % av klimautslippene fra vårt forbruk skjer nå utenfor Norges grenser – en økning fra 66 % i 2018.

Dette illustrerer en alvorlig svakhet ved Parisavtalen: Utslipp vi forårsaker i andre land, telles ikke i vårt nasjonale klimaregnskap.

Med så lite ombruk av ressurser, og høyt forbruk i bygg, transport og tekstil – er bildet tydelig: Vi bruker mer enn vi gjenbruker. Og vi flytter konsekvensene ut av syne – men ikke ut av regnskapet for naturen.

Grønnvasking – når gode intensjoner skjuler systemfeil

Vi snakker gjerne om bærekraft – men lever vi opp til det?

I jakten på å fremstå bærekraftige, havner mange – bevisst eller ubevisst – i grønnvaskingens farvann.

Vi pynter på språket, trekker frem enkelttiltak, og håper det holder.

Men kundene blir klokere. Og tillit? Den bygges sakte, men raser fort.

Har du noen gang sett et “grønt” produkt, og tenkt “hm, dette stemmer ikke”? Det har jeg – mange ganger.

Ofte handler det ikke om vond vilje, men om manglende kunnskap om hva som faktisk er miljøvennlig.

 Mange bedrifter havner i grønnvaskingens farvann – ofte ubevisst. Vi bruker “miljøvennlig” som slagord, men hva betyr det egentlig?

La oss være ærlige: Ingen aktiviteter er uten påvirkning. Og det er sjelden vi etterlater naturen bedre enn vi fant den.

🎯 Eksternaliteter – positive eller negative ringvirkninger – følger med alt vi gjør. Spørsmålet er: Hvordan kan vi redusere de negative, og kanskje til og med skape noen positive?

🌊 To eksempler som angår oss alle

1. Fornybar energi

Vannkraft regnes som ren energi. Men før kraftverket, var det kanskje en foss i fritt fall – eller en dal full av liv.

I dag: Elva er lagt i rør. Dalen er oversvømt. Natur er tapt.

Ren energi, ja. Men ikke uten konsekvenser.

2. Arbeidstøy og tekstilproduksjon

En arbeidsjakke kan spores tilbake til en fabrikk, kanskje ved elva Citarum i India.

Produksjonen gir arbeidsplasser – men også kjemikalier, plast og miljøgifter i elva.

Citarum er et av verdens mest forurensede vassdrag.

Vannkilden døde. Fisken ble borte. Og opprydningen pågår, men koster dyrt – både økonomisk og menneskelig.

Dette starter kanskje med én bestilling – og ender med en global konsekvens.

Hva kan vi gjøre – helt konkret?

Det første steget er å erkjenne at vi er en del av problemet. Men det betyr også at vi kan være en del av løsningen.

Her er tre grep din bedrift kan ta i dag:

✅ Kjøp færre, men bedre arbeidsklær.

Vedlikehold, reparer, vask skånsomt – og spar både miljø og kostnader.

✅ Reduser og optimaliser strømforbruket – selv om det er vannkraft.

For å unngå mer naturinngrep må vi bruke mindre, smartere.

✅ Kartlegg miljøpåvirkningen fra deres drift.

Start med å identifisere negative eksternaliteter – og lag en plan for å “slanke” dem.

💬 Refleksjon:

Vil du komme i gang? Start med disse tre spørsmålene:

1. Hva i vår forretningsmodell bidrar mest til naturtap eller utslipp?
2. Har vi grønn kommunikasjon som ikke tåler et kritisk søkelys?
3. Hvordan kan vi gjøre mer – uten å gjøre mer skade?

🌿 Ingen kan gjøre alt. Men alle kan gjøre mer – og bedre.

La oss gå fra grønnvasking til smartere handling.

Ikke fordi det er trendy – men fordi det haster.

Vil du bli med på Norges satsing om å bli et foregangsland, og komme i gang med sirkulær ressursbruk i din bedrift og i byggeprosjekter?

Ja, da kan du få tilgang til et minikurs her, hel gratis: Klikk her for mer info.

-Beste hilsen Cathrine

Her er noen av kildene: Lansering Circularity Gap Report Norway 2025

Store norske leksikon om grønnvasking

Introduksjon og misjon

Har du hørt at norsk økonomi bare er 2 % sirkulær?😲

Som ingeniør i miljøteknikk og videreutdanning i sirkulærøkonomi og klimaregnskap, brenner jeg for å hjelpe deg og bedriften med å bryte ut av bruk-og-kast-kulturen. Finne løsninger som varer over tid. Når du lykkes med dette, skaper du ikke bare verdier for deg selv og kundene dine. Du bidrar også til å ta vare på deg selv og styrke samfunnet vi alle er en del av💚

Et lite tilbakeblikk

I flere tiår har vi i Norge hatt gode systemer for avfall. Vi liker å være best i klassen og sorterer så godt vi kan. På Sørlandet og min hjemkommune Arendal har vi helt siden slutten av 1990-tallet hatt særlig gode ordninger rett utenfor husveggen. Nå har vi hele 6 ulike fraksjoner å sortere ut (matavfall, glass & metall, plastemballasje, papir & papp, farlig avfall og restavfall).

Likevel viser Circularity Gap Report (2025) at kun 2 % av materialene vi bruker i Norge går tilbake til kretsløpet. Resten – 98 % – forsvinner ut av den økonomiske syklusen.

Hele livet har jeg hatt et engasjement om ta vare på naturen og biologisk mangfold. Da jeg leste i rapporten at over 90 % av tapt biologisk mangfold skyldes menneskeskapt ressursutvinning og bearbeiding av råmaterialer, ble jeg enda mer motivert. Tapet av arter, skogsområder og naturlige økosystemer skjer i et skremmende tempo.

WWFs Living Planet Report 2024 viser at overvåkede dyrebestander i snitt har falt med 73 % siden 1970. Dette er galskap, og denne trenden må vi snu!

Fra overveldet til handling

Alt dette fikk meg til å stoppe opp og tenke.

Selv om GAP-rapporten var et sjokk, tente den også et håp i meg. Hvis vi allerede er så flinke til å sortere avfall, betyr det at potensialet for forbedring er enormt! Som ingeniør innen miljøteknikk og med 20 års erfaring fra offentlig sektor, har jeg sett hvor stort handlingsrommet er – spesielt i bygg- og eiendomsnæringen, som jeg kjenner godt fra arbeidet i flere kommuner. (Oslo, Kristiansand, Grimstad og Arendal).

Høsten 2021 bestemte jeg meg for ta grep. Jeg ville forstå og lære mer, og startet på et nyoppstartet bærekraftsstudie - Sirkulærøkonomi og klimaregnskap (30 studiepoeng).

Etter dette har motivasjonen min vært klar: Jeg vil hjelpe deg og bedriften med å bryte ut av bruk-og-kast-kulturen. Utnytte bedre og sløse mindre.

Studiet ga meg verdifull læring om hvilke utfordringer vi står ovenfor, men også hvilke løsninger. For eksempel kan jeg nevne:

• Forstå hvordan bedriften kan utvikle sirkulære forretningsmodeller å gjøre bærekraft til en lønnsom aktivitet.
• Tenk innovativt og bevisste valg – nøkkelen til mer miljøvennlige produkter og tjenester.
• Bli kjent med egen verdikjede – oppdag svakheter og skjulte muligheter.
• Bruk livssyklusanalyser (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD) aktivt – for å dokumentere og redusere miljøpåvirkning.
• Forstå hvordan du kan bruke klimaregnskap – måle og redusere utslipp.

Jeg forsto fort at sirkulær praksis handler om tankesett og framtidens muligheter.

GAP-rapporten viser at vi faktisk kan øke sirkulariteten i norsk økonomi nesten 20 ganger, fra dagens 2 % til hele 46 %!

Hvis du er nysgjerrig på å forstå hvordan du kan hjelpe deg selv og din bedrift til å ta bedre miljø- og bærekraftige valg.

Følg med videre på bloggen, hjemmesiden og sosiale medier for flere tips, inspirasjon og tilbud om kurs. Her kan du følge meg på Facebook og Instagram 

Kilder: Circularity Gap Report, Norge

Hva er sirkulærøkonomi?

Sirkulærøkonomi er et økonomisk system som handler om å designe produkter og tjenester slik at ressursene de er laget av kan brukes igjen og igjen – med minimal avfallsgenerering. Det står i kontrast til den lineære økonomien vi kjenner i dag, der vi utvinner ressurser, lager produkter, bruker dem og til slutt kaster dem.

I sirkulærøkonomien er avfall en ressurs, og produkters livsløp forlenges ved gjenbruk, reparasjon, oppgradering og resirkulering. Her handler det ikke om å redusere velstand, men heller om å finne smartere og mer effektive måter å bruke de ressursene vi allerede har. 

Forhistorien til sirkulærøkonomi

Selv om sirkulærøkonomi er et moderne begrep, har idéen røtter langt tilbake i menneskets historie.

Våre forfedre, lenge før industrisamfunnet, levde på måter som minner om sirkulære prinsipper. De måtte utnytte ressursene sine så effektivt som mulig fordi tilgang til råmaterialer ofte var begrenset.

I jordbrukssamfunnene ble alt fra dyreavføring til matrester brukt som kompost eller til å mate dyr. Klær ble lappet, og verktøy ble reparert flere ganger før de ble kassert.

Kort sagt, mennesker måtte leve bærekraftig fordi ressursene rundt dem var verdifulle og ikke lett tilgjengelige.

Så kom industrialiseringen, som snudde opp ned på dette. Plutselig hadde vi tilgang til nærmest uendelige ressurser og energi, og det oppsto en "ta, bruk og kast"-mentalitet. Det som tidligere var verdifulle materialer ble avfall, fordi det var enklere og billigere å kjøpe nytt enn å reparere.

Men denne måten å leve på har skapt store problemer for miljøet: forurensning, klimagassutslipp, og ikke minst enorme mengder avfall. Vi står nå overfor en overbelastet planet med overforbruk av naturressurser, og drukner avfall som inneholder kunstige materialer, miljøgifter og evighetskjemikaler.

Hva kan vi lære av historien og naturens prosesser?

En av de viktigste lærdommene vi kan hente fra både vår fortid og naturens egen gang, er at ingenting går til spille i naturen.

Naturen er sirkulær.

For eksempel, når et tre feller bladene sine om høsten, blir disse nedbrutt og omdannet til næring for jorda, som igjen gir næring til nye planter. Dyrenes avføring blir til gjødsel, døde organismer blir mat for mikrober og insekter – alt har en funksjon, og ingenting blir kastet.

Denne naturlige kretsløpsmodellen viser oss hvordan vi kan skape systemer hvor ressursene holdes i omløp og ikke går tapt.

Vi kan også lære mye fra tidligere menneskelige samfunn, der det å reparere, gjenbruke og minimere avfall var en nødvendighet.

Moderne teknologi gir oss i dag muligheter til å bygge på disse prinsippene, og vi kan bruke innovative løsninger som design for reparasjon og gjenvinning, modulerbare produkter (som enkelt kan oppgraderes eller repareres) og biologiske materialer som nedbrytes naturlig inn i naturens kretsløp.

Må vi tilbake til steinalderen?

En vanlig misforståelse er at det å omstille oss til en mer bærekraftig og sirkulær økonomi vil føre til at vi går tilbake til steinalderen.

Folk ser for seg et liv uten teknologiske fremskritt og bekvemmeligheter, der vi er nødt til å gi avkall på velstand og komfort.

Dette er imidlertid langt fra sannheten. Overgangen til en sirkulærøkonomi handler ikke om å leve med mindre – det handler om å leve bedre, mer effektivt og klokere.

Vi lever i dag i en verden hvor mange av oss har mye mer enn vi faktisk trenger. Vi kjøper produkter som har kort levetid, og kaster dem lenge før de er utslitt. Det er ofte slik at vi har skap og skuffer fulle av ting vi knapt bruker.

Om vi reduserer dette overforbruket, kan vi oppnå en bedre balanse. Ved å investere i produkter av høy kvalitet, som er laget for å vare, kan vi bruke pengene våre på ting som virkelig gir oss verdi og glede – i stedet for å bidra til avfallsberget.

Det er også viktig å se på hvordan vi kan erstatte den tradisjonelle tankegangen om økonomisk vekst basert på økt ressursuttak. Teorier som “degrowth” (nedvekst) viser oss hvordan vi kan oppnå en god levestandard uten å stadig øke materielt forbruk. Det handler om å skape en økonomi som fokuserer på velvære, helse, utdanning, kultur og sosial rettferdighet.

– Heller enn konstant jakt på mer produksjon og forbruk. Den økonomiske veksten vi har opplevd i moderne tid har vært tett knyttet til økt ressursuttak, men dette trenger ikke være tilfelle fremover.

Innovasjon og teknologi kan gi oss nye, bærekraftige løsninger som omkobler vekst fra ressursbruk, som delingsøkonomi, digitalisering og fornybare energikilder.

Livskvalitet med redusert forbruk

Et viktig poeng er at mindre materielt forbruk ikke nødvendigvis betyr redusert livskvalitet. Faktisk kan et fokus på sirkularitet gi oss en bedre hverdag. Et samfunn som prioriterer kvalitet fremfor kvantitet, som verdsetter opplevelser og tid fremfor eiendeler, kan skape mer tilfredshet. Vi ser allerede tendenser til dette med trender som minimalisme, hvor folk aktivt velger å leve med færre, men bedre, eiendeler.

Tenk også på hvordan vi kan styrke lokal økonomi ved å reparere, vedlikeholde og dele ressurser. Tjenester som sykkelreparasjon, bilutleie, klesbytte gjennom lokale nettverk, og mange andre løsninger bidrar til å redusere behovet for å kjøpe nytt hele tiden.

Kjøpe nytt bare når vi trenger det.

Tenk før kjøp: Trenger jeg virkelig dette produktet? Vil det gi meg flere vennskap? Vil det gi meg kjærlighet? Vil det gjøre meg mer lykkelig?

Dette skaper også sosiale verdier og samhold i lokalsamfunnet.

Fremtiden er sirkulær, ikke lineær

Omstilling til sirkulærøkonomi handler ikke om å gi avkall på fremgang – det handler om å skape en bedre fremtid med mindre avfall, mindre forurensning og smartere ressursbruk.

Ved å lære fra naturens egne prosesser, og fra hvordan våre forfedre levde, kan vi finne nye måter å leve gode liv på, uten å forbruke mer enn planeten kan håndtere.

Det handler om å bryte den gamle, lineære tankegangen som har ført oss til den miljø- og klimakrisen vi står i, og heller designe en verden hvor alt har en verdi – også avfall.♻️

Men som de fleste vet, er endringsprosesser komplisert og det tar tid. Hva med å begynne med et steg av gangen?

Lykke til!

-Cathrine

Visste du at Norge kun er 2,4 % sirkulær? Og at vi kaster omtrent 37 000 tonn fullt brukbare møbler hvert år?

Bygg- og eiendomssektoren er en av de største produsentene av avfall i Norge. I 2023 ble det samlet inn 1,8 millioner tonn bygge- og anleggsavfall – inkludert 283 000 tonn treavfall (SSB, 2025).

Samtidig river vi over 20 000 bygg årlig, noe som fører til store klimagassutslipp og unødvendig ressursforbruk.